Kontraktene gjelder hovedsakelig programmering og inngår i bankens klargjøring for en eventuell innføring av den nye valutaen.

Det europeiske konsulentselskapet D-fine med hovedkontor i Frankfurt og Nahmii i Bergen skal teste løsninger for digitale sentralbankpenger (DSP) for Norges Bank, ifølge det offentlige kontraktsregisteret.

Rammeavtalen har en total verdi på 50 millioner. Tittelen er «Teknisk bistand digitale sentralbankpenger – Rammeavtale».

Norges Bank har i en periode gjennomført eksperimentell testing av tekniske løsninger for DSP. Dette ble kalt fase 4, og skulle vare frem til sommeren 2023.

Pressesjef Bård Ove Molberg opplyser at de er litt på etterskudd med neste fase.

– Det er nå inngått en rammeavtale med to leverandører som skal gi oss teknisk bistand i det videre arbeidet, først og fremst til programmering forteller han.

Vil ta flere år

Samtidig jobber banken med en sluttrapport for fase 4, som etter planen kommer i november.

Den ferske rammekontrakten gjelder fase 5.

«DSP fase 5 har oppstart i løpet av sommeren/høsten 2023. I den forbindelse vil Norges Bank ha behov for bistand fra eksterne tekniske ressurser, først og fremst programmerere med blokkjede-bakgrunn», heter det i kontraktsteksten.

Det vil imidlertid ta flere års utvikling og trolig lovendring, før det eventuelt kan bli en realitet i Norge.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache trakk selv frem arbeidet med DSP i sin strategi for Norges Bank i 2023–2025. Molberg understreker at disse ambisjonene fortsatt står fast.

Gjør seg klar

Der står det blant annet at banken skal gjøre seg klar til eventuelt å kunne innføre digitale sentralbankpenger.

«Digitale sentralbankpenger kan bli nødvendig for at det også i fremtiden skal oppleves som sikkert, effektivt og attraktivt å betale med norske kroner», heter det i strategidokumentet.

«I strategiperioden vil vi analysere muligheter ved og konsekvenser av å innføre slike penger, samt teste løsninger det kan være aktuelt å innføre», står det videre.

Banken skal også samarbeide med andre sentralbanker og internasjonale organisasjoner. Det skjer både for å få mer kunnskap, men også for å bidra til internasjonal standardisering.

De aller fleste av verdens sentralbanker utforsker nå DSP og flere er i gang med utvikling eller konkrete eksperimenter.

Bakteppet for DSP er kontantbruk i fritt fall, ytterligere akselerert av coronapandemien. I tillegg er det frykt for konkurranse fra private kryptovalutaer etter sterk økningen de siste årene.

DSP vil være en helt ny form for penger og betalingssystem.

En sentral bekymring knyttet til DSP gjelder personvern, og myndighetenes mulighet til å overvåke pengebruken.